T7.2.1.5 Virus konjunktivitt

Revidert: 10.09.2024

Etiologi

En rekke forskjellige virus, hvorav adenovirus og herpes simplex-virus er de viktigste. Helbredes oftest spontant etter dager til ukers forløp, men enkelte adenovirus, spesielt  type 8 og 19, gir et langtrukkent forløp med betydelig sykdomsfølelse og smittefare (epidemisk keratokonjunktivitt), se T7 Epidemisk keratokonjunktivitt.

Symptomer og funn

Røde øyne, chemose, svie, kløe, økt tåreflod (oftest ikke purulent).

Diagnostikk

Adenovirus og herpes simplex-virus kan påvises både ved dyrking, ved antigenundersøkelse og ved DNA-amplifisering/PCR-teknikk, men pga. tendensen til spontanhelbredelse er prøvetaking ofte mindre aktuelt. Dyrking av virus er sjelden nødvendig. Ved herpes simplex-konjunktivitt er pasienten oftest bra før dyrkingssvaret foreligger. Ved adenovirus 8- og 19-konjunktivitt er symptomene så alarmerende at diagnosen oftest er lett., men PCR verifisering er likevel indisert som ledd i hygieniske tiltak / smittebegrensning for eksempel ved legekontor.

Komplikasjoner

Smittefare. Fare for langvarig kornea‑affeksjon.

Behandling

Herpes simplex-konjunktivitt behandles med aciklovir øyesalve 5 ganger daglig i 1–2 uker. Samme behandling gis ved konjunktivitt i forbindelse med zoster ophthalmicus, da sammen med systemisk valaciklovir og ofte supplert med lokal antibiotikabehandling mot bakteriell sekundærinfeksjon. Uttalte symptomer ved formodet adenoviruskonjunktivitt lindres ofte ved bruk av øyedråper som inneholder en kombinasjon av glukokortikoid og antibiotikum (spesialistbehandling).

Informasjon

Smittefare.

Legemiddelomtaler og preparater

L7 Deksametason–antibakterielle midler

L7 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre