T7.3.1.2 Herpes simplex keratitt, keratitis dendritica

Revidert: 10.09.2024

Generelt

Viktigste keratittform i den industrialiserte verden. Betydelig residivfrekvens. Residiverer nærmest alltid i det samme øyet. Atopi og immunsuppresiv behandling øker risikoen for bilateral affeksjon. Tidlig diagnose er viktig.

Diagnostikk

Fluoresceinfarging av kornea viser ett eller flere karakteristiske, grenformige infiltrater i korneaepitelet. Betraktning med blått lys gjennom oftalmoskop stilt på + 20D letter diagnostikken hos leger uten tilgang til spaltelampe. Uten fluoresceinfarging er infiltratene svært vanskelig å oppdage, men større sentrale infiltrater kan evt. skimtes ved undersøkelse i gjennomfallende lys («rød refleks»). Uten behandling blir epiteldefektene/infiltratene etter hvert ofte brede og uregelmessige (geografiske ulcera). Korneasensibiliteten er hyppig redusert. I tvilstilfelle tas prøve til PCR-undersøkelse.

Komplikasjoner

Glukokortikoidholdige øyedråper medfører fare for ulcerasjon og spontanperforasjon hos pasienter med keratitis dendritica. Sjeldnere kliniske former for herpes simplex-keratitt er herpetisk keratouveitt, diskiform keratitt, metaherpetisk ulcerasjon og nekrotiserende stromal keratitt.

Behandling

Tidlig oppstart av aciklovir øyesalve 5 ganger daglig i 7–14 dager har vanligvis utmerket effekt, men vil ikke kunne redusere residivtendensen. Ved behov gis også et sykloplegikum. Systemisk aciklovir- eller valaciklovirbehandling kan også benyttes som primærbehandling av keratitis dendritika, men er vanligvis mest aktuelt ved nekrotiserende stromal keratitt, ved mistanke om herpetisk keratouveitt og som profylakse i tilfeller av keratitis dendritica med uttalt residivfrekvens.

Legemiddelomtaler og preparater

L7 Atropin

L7 Diagnostika/mydriatika

L7 Fluorescein