T7.5.2 Kronisk iridosyklitt

Revidert: 10.09.2024

Generelt

I tidlige stadier ofte sparsomme subjektive plager. Utredes og behandles av spesialist.

Etiologi

Sees ved en rekke bindevevssykdommer (f.eks. juvenil revmatoid artritt), samt ved granulomatøse sykdommer og systemiske infeksjoner (f.eks. sarkoidose og tuberkulose). Gjennomgått zoster ophthalmicus innebærer også økt risiko for kronisk iridosyklitt. I sjeldne tilfeller kan dessuten Herpes simplex virus forårsake en langvarig iridocyklitt. Diagnosen sikres ved PCR undersøkelse av øyets kammervann. Behandles med valaciklovir tabletter.

Symptomer

Redusert syn.

Diagnostikk

Varierende grad av øyeinjeksjon. Spaltelampeundersøkelse: Homogen og/eller korpuskulær lysvei i kammervæsken og glasslegemet. Presipitater på hornhinneendotelet og ev. hypopyon. Endret pupillstørrelse og -fasong pga. bakre synekier, ev. også fremre synekier i kammervinkelen, irisatrofi og intraokulær trykkstigning.

Komplikasjoner

Irisatrofi. Katarakt. Sekundært glaukom. Langvarig behandling med glukokortikoider kan også indusere katarakt og glaukom. Cystoid makulaødem.

Behandling

Som ved akutt iridosyklitt (se T7 Behandling). Doseringen tilpasses hver enkelt pasient, og den bør være lavest mulig over tilstrekkelig lang tid. I behandlingsresistente tilfeller kan systemisk behandling med bl.a. ciklosporin eller metotreksat forsøkes.

Legemiddelomtaler og preparater

L2 Metotreksat

L1 Valaciklovir