Generelt

Forutsatt tilstrekkelig lang sykdomsvarighet vil praktisk talt alle diabetespasienter før eller senere utvikle non-proliferativ diabetisk retinopati. Ved type 1-diabetes sees slik retinopati først etter minst 10 års diabetesvarighet, mens den ved type 2-diabetes kan være til stede allerede når diagnosen stilles. Netthinneforandringene ved non-proliferativ diabetisk retinopati er reversible og ikke synstruende. De inkluderer mikroaneurismer, småblødninger, harde eksudater og ulne flekker (tidligere gjerne kalt bløte eksudater). Kun en mindre del av pasientene med non-proliferativ retinopati vil utvikle synstruende komplikasjoner i form av proliferativ diabetisk retinopati eller diabetisk makulopati. Ved type 1-diabetes er senfølger av proliferativ diabetisk retinopati den viktigste årsaken til alvorlig synstap i yrkesaktiv alder, mens synssvekkelse ved type 2-diabetes oftest skyldes makulopati.

Behandling

Non-proliferativ retinopati uten påvirkning av makulafunksjonen krever ingen behandling, bortsett fra optimal regulering av grunnsykdommen. Diabetisk makulopati og proliferativ retinopati behandles med laserbehandling av øyebunnen. De senere år er også gjentatte intravitreale injeksjoner av preparater som hemmer vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) i økende grad blitt brukt. Intravitreal, ev. også subtenonal, triamcinoloninjeksjon har også vært brukt med god effekt ved diabetisk makulopati. Ved korpusblødning og/eller traksjon på netthinnen utføres vitrektomi.

Legemiddelomtaler og preparater

L7 Legemidler ved netthinnesykdommer

…