Etiologi

Den klart vanligste form for synsnervebetennelse (ca. 90 %) kalles typisk optikusnevritt, og er ideopatisk eller forbundet med multippel sklerose (MS). Denne opptrer oftest hos yngre voksne kvinner og viser spontan tilbakegang innen ca. 1 mnd etter debut. Sjeldnere årsaker til inflammasjon i synsnerven betegnes som atypisk optikusnevritt, og kan sammenheng med nevromyelitis optica og andre autoimmune tilstander, sarkoidose og infeksjoner som zoster ophthalmicus og borreliose.

Symptomer

Sentralskotom med nedsatt visus, i sjeldnere tilfeller også andre synsfeltutfall. Redusert fargesans. Smerter ved bevegelse av øyet.

Diagnose

Papilleødem hvis den fremre, intrabulbære del av n. opticus er affisert (papillitt). Langt hyppigere foreligger en retrobulbær nevritt, hvor papillen ser helt normal ut. På det syke øyet er direkte lysreaksjon svakere enn den indirekte (relativ afferent pupilldefekt = RAPD.) Påvises ved «swinging flash light test». Diagnosen skjer ut fra sykehistorie og funn. MR kan vise fortykket synsnerve.

Differensialdiagnoser

Toksisk betingede synsnerveskader (tobakk, legemidler), neuromyelitis optica.

Forløp

Helbredes oftest spontant i løpet av uker med lite eller noe permanent tap av funksjon, evt. noe avbleket papill.

Behandling

Typisk optikusnevritt: Fysisk ro. Ved synsreduksjon til fingertellingsnivå kan høydosebehandling med glukokortikoider forsøkes. Slik behandling synes å gi raskere remisjon, men er ikke bevist å ha gunstig effekt på langtidsprognosen. Man starter med 1 g metylprednisolon intravenøst i løpet av en time hvert døgn i 3 døgn (noen deler døgndosen i 4), etterfulgt av peroral prednisolonbehandling (1 mg per kg kroppsvekt daglig) i 11 dager, gjerne etterfulgt av gradvis dosereduksjon i 1–2 uker.

Hvis utredning gir mistanke om atypisk optikusnevritt: Spesialistoppgave! Tidlig behandlingsstart er viktig for å unngå varig synsskade. 

Legemiddelomtaler og preparater

…

…

…