T7.9.1 Akutt vinkelblokkanfall

Revidert: 10.09.2024

Kort oppsummering

  • Symptomer: Tåkesyn, intense smerter, kvalme.

  • Diagnostikk: Injisert øye, semidilatert pupill, grunt forkammer, korneaødem, sterkt forhøyet intraokulært trykk. 

  • Legemiddelbehandling: Trykksenkning ved karboanhydrasehemmer (acetazolamid 500 mg i.m.), betareseptorantagonister (timolol 0,5 % øyedråper) og hyperosmotika. Åpne kammervinkelen med miotika (pilokarpin 2 % øyedråper). Ev. mannitol på øyeavdeling. 

Generelt

Pasienten innlegges tiltrengende øyeblikkelig hjelp i øyeavdeling. 

Etiologi

Trang kammervinkel som blokkeres hos disponerte individer. Oftest foreligger det et relativt pupilleblokk, som vanskeliggjør kammervannets passasje fra øyets bakkammer til forkammeret, og får de perifere deler av iris til å bule frem. Dermed hindres kammervannsavløpet, og øyetrykket stiger hurtig til høye verdier (gjerne 50–80 mm Hg). Langsynte personer er spesielt disponerte for vinkelblokkade, fordi deres øyne har kortere akselengde og dermed grunnere forkamre enn emmetrope og nærsynte øyne. Hyppigheten øker med alderen, fordi linsen vokser i tykkelse. Pupilldilatasjon med mydriatikum kan utløse kammervinkelblokkade hos disponerte personer.

Symptomer

Tåkesyn, lysende fargeringer rundt lyskilder, intense smerter i øyet/rundt øyet, kvalme og ev. brekninger.

Diagnose

Injisert øye, semidilatert pupill, grunt forkammer med lukket kammervinkel, korneaødem, sterkt forhøyet intraokulært trykk. Det manifeste anfall er oftest ensidig, men også det andre øyet er gjerne disponert for vinkelblokkade. Ganske sjelden kan man få frem anamnestiske opplysninger om tidligere tilløp til vinkelblokk (prodromalanfall). Dette vil være tidligere forbigående episoder med uklart syn og eventuelt synlig «halo» rundt lyskilder.

Behandling

  1. Oppnå trykksenkning ved karboanhydrasehemmer, betareseptorantagonister og hyperosmotika. Åpne kammervinkelen med miotika.

    1. Initialt gis acetazolamid (500 mg intramuskulært, ev. peroralt hvis injeksjonsvæsken ikke er tilgjengelig).

    2. Lokalt gis pilokarpin 2 % øyedråper og timolol 0,5 % øyedråper, ev. initialt også apraklonidin 1 % øyedråper. Pilokarpin dryppes ev. på nytt ytterligere to ganger med 5 minutters mellomrom.

    3. På øyeavdeling gis ev. i tillegg mannitol 150 mg/ml, 500 ml intravenøst i løpet av ca. 30 minutter. I stedet for mannitol kan glyserol 1 ml/kg kroppsvekt gis peroralt, blandet i like deler sitronsaft (magistrell forskrivning). Pasienter med kvalme kaster ofte opp denne blandingen.

  2. YAG‑laser iridotomi når det er mulig (dvs. når korneaødemet har gått tilbake). Man lager et lite hull perifert i iris, slik at kammervæsken kan passere gjennom dette fra bakkammer til forkammer uten å gå gjennom pupillen. Normalt behandles etter hvert også det andre øyet, da disposisjonen for å utvikle kammervinkelblokkade oftest er bilateral.

  3. Ordinær kirurgisk perifer iridektomi hvis YAG-laserbehandlingen ikke gir den ønskede effekt. Operativ behandling utføres først når trykket er normalisert.

Forsiktighetsregler

Mydriatika (atropin, syklopentolat, adrenalin, dipivefrin, fenylefrin, tropikamid) er kontraindiserte. Det samme gjelder karbakolin og potente kolinesterasehemmere, da disse forverrer den relative pupilleblokaden som fremkaller det akutte glaukomanfallet.

Legemiddelomtaler og preparater

L7 Acetazolamid

L7 Apraklonidin

L23 Mannitol

L7 Pilokarpin

L7 Pilokarpin–timolol

L8 Timolol