Åpenvinklet sekundært glaukom karakterisert ved forekomsten av pseudoeksfoliasjon/fibrillopati på linseoverflaten og på pupillarsømmen, men dette er kun synlig ved nøye spaltelampeundersøkelse. Arter seg klinisk som et primært åpenvinklet glaukom, men intraokulært trykk er oftest noe høyere og prognosen noe dårligere ved denne formen for sekundært åpenvinklet glaukom. Diagnostikk og behandling er for øvrig identisk med forholdene ved glaucoma simplex. Se ….

Sjelden form for sekundært åpenvinklet glaukom, som gjerne rammer yngre personer, spesielt menn. Perifere deler av iris har da oftest en noe konkav fasong, med den følge at zonulatrådene gnisser av pigment fra irisbakflaten. Dette pigmentet avleires bl.a. i trabekelverket, med økt avløpsmotstand til følge. Dessuten sees ofte pigmentnedslag sentralt på korneaepitelet (Krukenbergs spindel) samt lokalisert irisgjennomskinnelighet. Perifer YAG-laser-iridotomi kan utligne en evt. trykkforskjell mellom fremre og bakre øyekammer, og således minske iriskonkaviteten, men det er usikkert i hvilken grad dette beskytter mot progredierende glaukomskade. Legemiddelbehandling som ved primært åpenvinklet glaukom. Se ….

En rekke øyetilstander, som intraokulær blødning og inflammasjon, svulmende eller dislosert linse, kan medføre intraokulær trykkstigning. Det samme gjelder økt ekstraokulært venetrykk, intraokulære tumorer, medfødte øyemisdannelser, skader og ulike medikamenter. Hvis slik trykkstigning ikke oppdages og behandles, vil øyet over tid kunne utvikle et klinisk manifest sekundært glaukom.